Jeg dro hjemmefra på fredagskvelden sånn ca. kl. 23:00. Bensinfylling på Shell'n i Svelvik, så bars det ut riksveg 23, og så sørover. Var fremme hos Kapt'n ved fire, halv fem tiden på lørdags morgen. Der ble jeg vartet opp med frokost og bøttevis med kaffe. Så ble jeg kastet inn i bilen til Kapt'n, og vi kjørte ned til Vinnalt.
Vel framme iførte vi oss kamoflagefargede flytedrakter, før vi rigget utstyret og kunne begynne å fiske. Det eneste jeg hadde tatt med meg av utstyr fra Norge, var en liten slukboks med noen Sølvkroken Spesial og et par Mepps spinnere.
Kapt'n stelte seg opp med fluestanga, imens jeg tok i bruk Fladen's Warbird IM6 Haspelstang UL 1 - 15 gr / 255 cm med påmontert Fladen's Warbird FD82000, denne var igjen påviklet Fladen's Insjø 180 m/ 0.25 mm (4,0 kg) Ca. kl. 08:00 hørte jeg spesial nr.42 treffe vannet med et plask for første gang.
Vi kastet og kastet i litt over en time, uten å ha føling med fisk i det hele tatt. Men så begynte vi å se tydlige tegn til at fisken hadde livnet til. Vi så flere vak som tydelig viste oss at her var det storfisk å få.
Så plutselig hugg det til, stanga stod som en bue. Jeg kjente adrenalinet koke i kroppen, og jeg løsnet bremsen så mye jeg turte, før jeg satt i gang kjøret.
Sena bare fosset av snella i et forrykende tempo, og jeg gjorde mitt beste for å holde en javn og fin motstand. Fy f..n hvor morro det er å kjøre storfisk på slikt UL-utstyr som dette. Regnbueørreten raste utover som om den skulle ha hatt styggen sjøl i hæla. (Og det hadde'n jo også når jeg tenker etter.) I 10 hele minutter slåss vi slik, frem og tilbake. Men til slutt måtte den gi opp, og Todo kunne skilte med sin aller første regnbueørret noen sinne.
Slik så den ut. Todo's absolutt aller første regnbueørret. Jeg var så stolt og så glad, fordi jeg hadde klart å fange en ny art og et nytt PB. Denne fisken som jeg her viser frem i stolthet, er hele 54 cm lang og veide 2715 gram.
Etter dette ble det en liten døperiode, som vi hverken så fisk eller kjente noen napp. Jeg trudde en gang at jeg hadde noe gras eller noe slikt på, men det viste seg at jeg hadde vært nede på bunnen å plukket med meg denne lille rakkern.
En illsint liten krabat, som gjorde det til sin plikt å klype denne frekke pøbelen (les Todo), som var så frekk å dra han opp fra sitt trygge vann. Og etter å ka kløpet i fra seg en stund, fikk han komme tilbake i vannet, så han kunne marsere hjem og fortelle de andre om sine "nær døden" opplevelser.
Da det hadde gått nok en halvtime, byttet jeg om til en 9 grams Mepps. (svart med gule prikker) Og på første kastet så satt den. Denne var betydelig mindre, og det gikk my fortere å få kjørt den inn til land. Kapt'n, som stod på andre siden av sjøen, kom løpende med håven. Men før han rakk frem, så hadde jeg tatt nakkegrepet på fisken, og fått den trygt opp på land.
Denne var som sagt betydelig mindre, men en regnbueørret på 53 cm og 1925 gram, står det respekt av. Og jeg var like stolt av denne, som jeg var av førstemann :-)
Slik ser det ut når 2 fine regnbueørret ligger side om side.
Vi tok en liten pause i fiskingen, og Kapt'n vartet opp med varm kaffe, og en "macka". Men jeg hadde ikke tid til så lange pausen, fordi adrenalinet og fiskegalskapen sirkulerte rundt i kroppen på høygir. Måtte jo bare fiske mer. Så jeg tuslet ut i regneværet igjen for å prøve lykken på denne siden av sjøen. Det resulterte i at jeg fikk lov til å drille en fisk i ca. 3 minutter før den slet seg løs fra kroken. Da var det gjort, jeg hadde fått "blod på tann", og var nå helt sikker på at jeg skulle få den riktig store regnbua. Jeg ruslet rundt til den andre siden igjen, for nå hadde jeg funnet plassen hvor fisken stod. Så etter en 10 - 15 kast så hugg det til igjen.
Og denne gangen kjente jeg at fisken var stor, riktig stor. Og hver gang fisken var så nærme land, at Kapt'n kunne fange den med håven, gjorde den et utras som sa -"jeg lar meg ikke tas uten kamp". Og slik så det ut når jeg kjørte regnbueørret nr. 3:
Og det blei en fight som pågikk i hele 16 minutter. Men da hadde den nesten ikke krefter igjen, og lot seg til slutt gli inn i håven. Jeg var så lykkelig og stolt, for mitt personlige rekord på 2715 gram, ble slått grundig ned i støvlene av denne ruggen.
57 cm lang var denne feite ruggen, og den hadde oppnådd en vekt på svimlende 4020 gram. Er det rart at jeg, Todo Hardbottle, gliser fra øre til øre, og stråler slik av lykke og stålthet? Jeg hadde fått dagens andre PB, på en og samme art.
Dette var en stor drøm som gikk i oppfyllelse, og jeg er Kaptein Rødskjegg evig takknemlig for at han tok meg med ned til dette herlige sportsfiskeparadis. Etter noen seiersbrøl, og en seiersdans som hadde gjort Sitting Bull grønn av missunnelse, ble det veiing å måling av fisken. Før jeg klarte å roe nærvene så mye at fotograferingen kunne bli unnagjort.
Ny slurk kaffe, også var det på'n igjen. Denne gangen gikk det nesten en time før jeg hadde napp. Nok en storfighter, men jeg kjente at den ikke var så stor som den forige. Og etter "bare" 11 minutters fight, kunne nok en fin regnbueørret gli sakte inn i håven.
Dette ble "båge" nr. 4, og dagens siste. Den målte hele 60 cm, og dro vekta ned til 3110 gram. En riktig fin rugg av en regnbueørret. Etter at vi hadde gjort unna den nødvendige fotosession, pakket vi sammen utstyret og sa takk for oss til Vinnalt's herlige fiskevann.
En slik fisketur gjør et eller annet med meg. Jeg kan sitte å drømme meg tilbake, og da dukker ordene opp på papiret, samtidig som øynene mine blir våte av gledestårer. Og det resulterer som regel i et dikt om turen. Og det gjorde det også denne gangen. Diktet finnes under denne linken:
Diktet om Vinnalt
Så helt til slutt må jeg bare få lov til å takke min aller beste venn, Kaptein Rødskjegg, for at han gjorde denne turen mulig for meg. Hjertlig tusen takk Kapt'n, for turen, gjestfriheten, og gavmildheten fra deg og din herlige familie. Stor klem fra Onkel Todo.