En gammel metode
Helt siden steinalderen har folk fisket med krok og mark.
Dagens markfiske har ikke forandret seg så mye fra den gang. Markfiske kan som alt annet fiske
by på mye spenning og mange minnerike opplevelser. Ikke minst er dette en ypperlig form for
familiefiske og en fin måte for barn å prøve fiskelykken på. Til markfiske
er det krok, mark og en lang stang som er det viktigste utstyret. Mange bruker også en eller
annen form for dupp.
Kroken er viktig
Hvis det er noe du spesielt må passe
på når man skal fiske med mark, så må det være valg av riktig krok.
Feilen som ofte gjøres er at du bruker for store kroker eller at det blir satt på for
mye mark på kroken. Et naturlig krokvalg er nr. 4 og nr. 6 med en rett form. Fisker du i elv
kan du også velge en type med mothaker langs krokleggen. Mothakene gjør at marken sitter
bedre på, men samtidig blir det litt vanskeligere å skifte mark. Husk alltid å
bruke skarpe kroker. Merker du at de begynner å bli sløve etter å ha kommet borti
stein, skal du skifte krok eller slipe den gamle med et lite bryne.
Rimelig utstyr
Det fine med markfiske er at du ikke
behøver å investere i dyrt utstyr. Du kan få fisk bare ved å finne deg en
lang rognkjepp i skogen, litt snøre, en krok og noen splitthagl. En annen god løsning
er å kjøpe deg en billig teleskopstang uten ringer, f.eks. en starterpakke med ferdig
duppesett klar til bruk. Stanga selges i butikk for normalt langt under kr 100,-. Driver du derimot
med utstrakt markfiske er nok en myk og lang haspelstang med haspelsnelle løsningen.
Fisketeknikk
Markfiske er først og fremst et
snikfiske. Enten du fisker i en elvekulp, i strømmende elvevann eller i et lite skogstjern
vil avstanden mellom fiskeren og fisken være liten. Du må derfor bevege deg forsiktig,
gjerne krype på alle fire med rolige bevegelser. Tramping på elvebredden, lange
mørke skygger og kraftige plask skremmer fisken lett. Ørreten er interessert i levende
agn som den først og fremst kan snappe i de frie vannmasser. Mark som ligger på bunnen
blir av ørreten betraktet som noe livløst, dødt og av liten interesse.
Riktig feste av marken
Hvordan marken best skal festes
på kroken, er det ikke noe lett svar på. Det kommer rett og slett av at det finnes
så mange råd og tips. En sak er i alle fall sikkert, det ser ikke ut som om fisken bryr
seg om hele krokspissen er dekket eller ei. En metode som er mye brukt, er å tre en mark langs
krokstammen og la en annen henge nesten fritt i krokbøyen. En mark som oppfører seg
unaturlig vil medføre at fisken blir skeptisk og dermed tregere til å hugge. Det er
viktig at marken ser levende ut. Riktig oppbevaring av marken er derfor viktig. Ha marken i en
blanding av jord, gress og mose. Det må være luftehull i boksen.
Server marken riktig
Det er viktig at du serverer marken
på mest mulig naturlig måte. Om våren eller etter langvarig og kraftig
regnvær når elva blir flomstor, betyr det mindre hva slags mark du benytter eller hvor
mange mark du trer på kroken, men i en varm sommerelv med lite vannføring må du
gå mye forsiktigere frem, og benytte små kroker ( f.eks. størrelse 8) og ha bare
en eneste mark på kroken. Markfiske foregår som oftest nedstrøms. Du kaster marken
litt oppover og lar den så drive med strømmen langs bunnen. Du kan også la marken
drive over større strekninger, mens du selv forsiktig beveger deg langs bredden. I
innløpsos i vann eller større høler kan du komme langt ut hvis du lar
strømmen føre marken og snøret utover. I bekker hvor fisken lett kan bli
skremt, kan det være en fordel å fiske oppstrøms. Den vanligste fiskemetoden er
å la marken få en rykkvis bevegelse i vannet. Straks du kjenner noen smånapp og
dermed vet at fisken er etter, stopper du opp litt før du gjør tilslag. Som regel har
du gjennom dette fisket en god føling med fisken. Du har hele tiden kontrollen og kan
føre marken og snøret over spennende og interessante steder der du tror ørreten
biter.
Fiske med dupp
Mange foretrekker å fiske med dupp
når de er på markfiske. Duppen skal fortelle når fisken napper, men den skal
også gjøre det mulig å servere agnet der fisken står, altså fungere
som kastevekt når du kaster med haspelutstyr. Generelt er det best å tilby fisken agnet
nær bunnen. Derfor er Andersduppen en perfekt dupp til markfiske i vann og tjern. Agnkroken
ligger godt beskyttet inni klokkeduppen under kastet, og sena løper fritt gjennom duppen slik
at agnet synker til bunnen der fisken står. Stram snøret og løft stangtuppen. Da
hopper agnet opp fra bunnen. Ved å gjenta dette fisker du med marken i hoppende bevegelser
langs bunnen inn mot der du står. Fisker du med teleskopstang er det ypperlig å bruke
litt slanke dupper. Her føres sena gjennom to gummiringer og du kan dermed regulere avstanden
mellom dupp og krok etter hvor dypt det er. Den slanke formen gir mindre motstand når fisken
biter og er bra når fisken er litt var.
Superduppen er et glimrende hjelpemiddel i større elver. Med den kan du nå
strømkanter som ligger langt unna der du står, og selv bestemme hvor dypt du vil fiske.
Dette justerer du med splitthagl et lite stykke over kroken.
Hvor finnes ørreten?
I elver og bekker står
ørreten om dagen gjerne i ly av større steiner og utspring, langs strømfarer og
i utløpet til kulper og høler. Der hvor elvevannet deler seg rundt en stein blir det
dannet to strømmer som møtes igjen et lite stykke nedenfor steinen. Mange uerfarne
markfiskere tror at ørreten oppholder seg i det rolige partiet rett bak steinen, men det er
ikke helt riktig. Fisken oppholder seg derimot i det punktet der de to strømmene
møtes, det er jo her maten kommer drivende. La marken virvle med strømmen, små
rykk, stopp og drag gjør at fisken blir nysgjerrig. Stanser plutselig marken opp på
sin dansende ferd, må du passe på. Vent noen sekunder og løft stanga forsiktig.
Ofte hugger ørreten til i det du løfter stanga.