Todo's hobbyhjørne

SJØØRRET!

Her er litt nyttig tilleggs informasjon. Som jeg har hentet ut ifra Tor Reiert's(Rådgiver og tidligere miljøvernleder i Svelvik) rapport om Sjøørret i Svelvik kommune. http://www.svelvik.kommune.no/files/Svelvik_rapport_98.pdf

Det finnes sjøørret i små bekker og store elver langs hele vår langstrakte kyst.
Sjøørreten blir ganske stor, og opptrer innimellom i store tettheter, den har lite og tynne bein, noe som gjennom årtusener har gjort den til en høyt skattet art for folk langs kysten. Til tross for at sjøørreten er ettertraktet, har den på mange måter alltid vært i skyggen av sin større søskenart laksen. Dette vises ofte i at sjøørreten er prisgitt de bestemmelser som lages for laksen. Særlig er dette tilfelle i elvene, men også i sjøen.
Bedret forvaltning av – og tiltak for – sjøørreten er derfor et felt man kan høste store gevinster på å videreutvikle.
I tidligere tider ble sjøørreten fanget med hendene, stikkredskap og garn i bekken om høsten, og i nyere tid med garn og annen redskap i sjøen. I dag er det kun tillatt å fange sjøørret med sportsfiskeredskap og med kilenot (samt krokgarn i Finnmark).
Sportsfiske etter sjøørret i sjøen er av ganske ny dato. For et knapt halvt århundre siden ville de fleste riste forundret på hodet om en foreslo å ta seg en tur ut til sjøen for å fiske sjøørret med stangredskap. I dag ferdes årlig tusenvis av ivrige sportsfiskere langt kysten med slukstang og fluestang på jakt etter sølvblank sjøørret.
Det mest revolusjonerende med denne utviklingen er at hvem som helst kan fiske etter sjøørret i sjøen uten å måtte betale for selve fisket. Har en først fått en sjøørret eller ti i sjøen er heller ikke veien lang mht å prøve seg i elvene også. Slik sett er det i tillegg til å være ett fullverdig fiske i seg selv en fin rekrutteringspost for elvefisket.

Selv om vi i dag vet en god del om sjøørreten, er kunnskapen fortsatt mangelfull. Spesielt har vi fortsatt behov for mer kunnskap om hvilken betydning sjøoppholdet har for sjøørreten i ulike deler av landet. Vi vet ikke når de ulike aldersklasser fra de ulike vassdragene går ut i sjøen og hvor lenge de blir der. Likedan er det ennå usikkert hvor de ulike aldersgruppene av sjøørret holder seg ute i sjøen. Hovedutfordringen blir å skaffe til veie et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag slik at vi kan utøve en bestandsrettet forvaltning. Derfor er det viktig å søke kunnskap om sjøørretens liv og utfordringer.

Kystområdene brukes mye, og er viktige rekreasjonsområder både sommer og vinter. Deler av kysten har store brukergrupper. Kyststrekningen fra Lista til Svenskegrensen omfatter eksempelvis 10% av landets kystlinje, men i de syv fylkene bor hele 45% av Norges befolkning. Med så mange bosatt innenfor et relativt lite område, betyr det at sjøørretvassdragene er utsatt ekstra stort press.

Når vi til tider blir så mange fiskere langs kysten kan det tidvis bli litt utrivelig på fiskeplassen om noen ikke følger normal skikk og bruk. Er det ”køfiske” som det ofte er på de “mest populære” stedene, så bør man ikke kapre den beste fiskeplassen, men fiske seg ferdig og slippe til andre, for så enten å ta en pause, flytte seg videre, eller vente på tur igjen.
En god kopp kaffe mens en ser på at andre prøver lykken er også en trivelig del av fisketuren. Noen bosetter seg nesten på godplassen, og kaprer en hel odde, selv om de spiser og stanga ligger på bakken. Det er i alle fall rett og rimelig å spørre om en kan får væte snøret når en ser slikt.

Ser man noen avlive fisk som åpenbart er undermåls, skal man ikke skjelle dem ut, men heller forklare vedkommende på en grei måte om at det finnes et minstemål, og viktigheten av at det overholdes. Vi har alle vært nybegynnere en gang, og da er det veldig gjevt å ha med de første sjøørretene hjem, så litt ydmykhet er bra noen ganger!

Enkelte plasser og til visse tider kan du oppleve et fantastisk sjøørretfiske, hvor du på en dag kan få flere titalls fisk. Treffer du på riktig kan det bite på hvert kast gang på gang. Ved et slik bett er det ingen dum ide å gå over på fang og slipp-fiske, og sette tilbake mye av den fisken du får, eller avslutte fisket om du ikke liker å bedrive fang og slipp. Å ta med fisk hjem til middag er ok, men å fiske for å fylle fryseren med sjøørret er svært ofte dårlig ressursforvaltning. Sjøørreten har forøvrig dårlig fryseholdbarhet.

Forsøpling av miljøet er et av de værste problemene vi har i og rundt fiskevann, fjord og vassdrag. Her er det mange som bør gå i seg selv. Det syndes stort blant sjøørretfiskere og andre sportsfiskere. Alt fra engangsgriller til knekte stenger etterlates på fiskeplasser rundt om. Husk at mange av de gode sjøørretplassene også er oppvekststeder for andre dyr og fugler. Sener og annet som kastes i naturen skader ofte fugl og annet vilt med døden til følge. Plast, glass og metall forsvinner ikke med det første, og det gir en demper på opplevelsen å vasse i søppel fra andre. Noe av dette søppelet kan ende i skogbranner og det som verre er! Så ta med dere søpla hjem folkens!

HOVEDMENY FISKELEKSIKON!