Todo's hobbyhjørne

Røye!

Røye er en sportsfisk med tradisjoner i Norge. Denne fisken med sine vakre fargespill er nok hyppigst fanget fra isen, men som artsfenden ørret lar den seg fange året rundt. Samme form og hovedtrekk som ørret, men har svært små skjell. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet. Som sine artsfrender har den fetfinne. Alle finnene er ellers litt spissere (mer markert) enn hos ørret. Skiller seg særlig fra ørret i fargsspillet med grønn/brun rygg og orange/rød buk. Hvite og røde prikker langs siden, finnene under er rødlige. Kanten av buk og gattfinnen er dessuten hvit.
Litt om levevis. Røye liker seg best fortrinnsvis i litt kaldere og høyereliggende sjøer, og oppholder seg gjerne fra bunnregionen og opp mot midtre vannlag.
Ernæringen. Røye ernærer seg på vanninnsekter / larver og mindre fisk.
Røye er en fisk i laksefamilien. Den var den første ferskvannsfisken som innvandret til Norge etter siste istid, og har fått sitt norske navn etter sin røde farge. Vi har to typer røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye.
Ferskvannsrøya, som finnes over hele landet, lever hele sitt liv i ferskvann. Den foretrekker kaldt oksygenrikt vann.
Sjørøya, som finnes fra Nord-Trøndelag og nordover til Svalbard, lever i havet men vandrer opp i ferskvann for å gyte. Røya har svært gode formeringsevner, og kan derfor ofte skape problemer for andre fiskeslag, som for eksempel ørreten. Den kan i gitte tilfeller oppnå en vekt på 12 kg, men vanligvis blir den ikke større enn 1/2 kg.
Røyeoppdrett i innlandsanlegg kan bli en av de alternative næringsveiene i bygde-Norge. Det finnes anlegg som har startet levering av oppdrettsrøye på Helgeland. Norges største Røye (8,285kg) ble fanget i Skogseidvatnet i Fusa kommune.
Utbredelse i Norge: Over hele landet opp til ca 1200 m.o.h.
Leveområde: I klare næringsfattige innsjøer som har vannmasser med kjølig vann hele året. I Nord-Norge eller i fjellet kan innsjøen gjerne være relativt grunn mens de lenger sør i landet gjerne er relativt dype med kaldt dypvann.
Størrelse: inntil 8 - 12 kilo, men røye på omkring 2-3 kilo regnes som veldig stor. Den røya som mange liker å fiske på isen, er ofte ikke større enn 100 - 200 gram. Det er også fin fisk!
Gytetid: september - november, Eggene klekkes i mars - april
Gyteplass: nesten alltid i innsjøen, men i enkelte tilfeller i elv. Graver gytegroper slik som ørret og laks. Helst gyter den på grus og steinbunn. Gyter på dyp fra ca 0,5 m til 10-15 m, men gyting ned til 100 meters dyp er kjent. Røye har lav trivselstemperatur sammenlignet med andre fiskearter i Norge. Utbredelsen avspeiler dette, og røya kalles ofte den nordlige landsdels fisk. Det er også den eneste fiskearten i ferskvann på bl.a. Svalbard og Bjørnøya. Der kalles den også ofte for spitsbergenlaks etter Spitsbergen på Svalbard. Allikevel finnes den nesten over hele landet og er således en av de mest utbredte artene i Norge. Det skyldes at røya var blant de første fiskeartene som vandret inn i norske vassdrag etter istiden for omkring 10.000 år siden. Siden røya tåler saltvann var den også i stand til å vandre inn langs hele kysten. Siden den raskt ble en populær matfisk for de menneskene som etter hvert bosatte seg i Norge, ble den i tillegg stadig satt ut i nye innsjøer.

DVERGRØYE OG STORRØYE:

Ei røye i gytedrakt er blant de lettest gjenkjennelige fiskene vi har i Norge, med sin knallrøde buk og mørke, grønnlige rygg, men visste du at ei voksen røye som har nådd sin endelige størrelse kan veie fra 30 gram til 10-12 kilo? Dette skyldes at røye opptrer i flere forskjellige former. Ofte kalles de ulike formene for henholdsvis dvergrøye, normalrøye og sjørøye, avhengig av hvilken livshistorie de har. Alle disse formene kan leve i en og samme innsjø samtidig, og den ene formen kan gi opphav til begge de to andre. Dvergrøye kalles den formen som bare blir 10 - 25 cm stor. Den er litt skral å se til, både kroppslig og fargemessig, sammenlignet med de to andre formene. Dvergrøya kjønnsmodnes tidlig sammenlignet med de to andre formene, ofte når den er bare to til tre år gammel. Føden består stort sett av ulike bunndyr som den finner i strandsonen i innsjøen. I enkelte tilfeller hender det at røye først modnes som dvergrøye for siden å endre strategi og bli sjørøye. Dette er blant de mest avanserte livsstrategiene i den norske fiskefaunaen. Normalrøye er den formen som vi vanligvis tenker på når vi snakker om røye. Denne formen er også den som kan bli størst. I de store innsjøene på Østlandet er det fanget slik røye på over 10 kilo. Dette er imidlertid langt over den vanlige størrelsen til denne formen. Normalrøya lever ofte mer i de frie vannmassene der den den første tiden lever av dyreplankton og insekter. Når den blir større kan den gå over på fiskeføde dersom det finnes tilgjengelig byttefisk. Kjønnsmodnes gjør den når den er seks - sju år gammel. Sjørøya vandrer, som navnet sier, en tur ut i saltvann, den er derfor anadrom. Dette gjør den fordi det er langt mer mat der enn oppe i innsjøen eller elva. Allikevel lever den først noen år kun i ferskvann til den er stor nok til å tåle saltvann (smoltifiserer) og til å slippe unna rovfisk i sjøen. Oppholdet i sjøen gjør at den vokser mye raskere enn de røyene som ble igjen i ferskvann. Den er ikke så lenge ute i sjøen av gangen, kanskje bare 3 - 4 uker. Dette skyldes at den ikke tåler saltvann like godt som f.eks. laks. I motsetning til laksen må derfor de fleste sjørøyene ha flere sjøopphold, gjerne to - tre, før de blir kjønnsmodne. Da er fisken fem - ti år gammel. De fleste sjørøyene overlever gytingen og vil neste vår igjen vandre ut i sjøen for å spise seg feite.
Mens røye finnes over det meste av landet, er den livshistorien som gjør den til sjørøye begrenset til Nord-Norge sør til grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Sør for dette opptrer sjørøye kun sporadisk og ikke som stabil form.

OVERBEFOLKNING

Røya er kjent for å danne såkalte tusenbrødrebestander, d.v.s. bestander der det overveiende er veldig småfallen fisk. Årsakene til dette er mange, men i hovedsak skyldes det at det er for mange fisker i forhold til tilgjengelig mat i vannet. Grunnen til at det er for mye fisk er enten at det er veldig gode gytemuligheter slik at det blir født veldig mange røyer, eller at det er for lite uttak fra bestanden, av naturlige fiender og av mennesker. I mange vann bøter en på dette problemet ved å drive utfisking. Under utfiskingen fisker en ut store mengder av de små røyene slik at de som blir igjen, skal få nok mat til å vokse seg større. Dette er slitsomt men artig arbeid som kan gi gode resultater dersom det gjøres riktig.

FISKE:

Røya er blant våre beste matfisker. Den er dessuten en art som gir god kamp i enden av snøret. Det vanligste fisket etter røye, landet sett under ett, er nok isfiske med røyeblink eller annen isfiskeredskap. Fisket om sommeren foregår oftest med flue, sluk/spinner og markdrag. Røya er, spesielt om sommeren, kjent for å kunne være "sær". På denne tiden sier "erfarne" fiskere at "den tar ikke på redskap" og går over til å bruke garn. Dilemmaet er at dersom en skal fange fisk i garn må fisken bevege seg, og fisk beveger seg primært av tre årsaker - næringssøk, flukt og gytevandringer, som oftest er det næringssøk den driver med. Nå er det opp til deg å benytte resonneringsevnen. Prøv deg frem, og snart skal du se at det bærer frukter. Siden røya er kaldtvannskjær søker den dit dette kalde vannet er, og i heteperiodene når vanntemperaturen går over ca. 16 grader er dette dypere i innsjøene - let der. Lykke til med et utfordrende og artig fiske.

Anbefalte sluker for røye er det samme for ørretfiske:

Sølvkroken Spesial Classic, Spesial Vibra, Spesial Exclusive, Aura Classic, Aura Lillauren, Aura Storauren, Salamander Trout, Salamander Allround, Morild Trout, Jensen Minipirken, Jensen Pirken, Stingsilda....o.s.v. Jeg tror nok at når det kommer til ørretfiske så ser jeg ingen ende på hvor mange forskjellige agn Sølvkroken har i sitt repetoar. Og det kommer stadig flere slukserier fra min favorittprodusent. Nyheter som jeg tar i bruk i år er Vikingsild, Pirat og Jensen Seatrout.

I tillegg finnes det et hauetall av spinnere og wobblere, for oss som foretrekker kasting fremmfor fluefiske. Ikke negativt ment, for jeg fisker også med flue. Men jeg har liksom en forkjærlighet til fiske med sluk og spinner.

HOVEDMENY TILBAKE TIL FISKEPLANSJEN FISKELEKSIKON!