Todo's hobbyhjørne

REGNBUEØRRET!



Regnbueørret er en fisk i laksefamilien som stammer fra Nord-Amerika. Den har en svært hurtig vekst, og kan bli opptil 80 cm lang. Den er blitt en viktig oppdrettsfisk som er svært tolerant ovenfor urenheter i vannet og forskjellige temperaturer.
Regnbueørreten er en ettertraktet sportsfisk som etterhvert er utsatt i en mengde norske vassdrag. Regnbueørreten hører egentlig hjemme på Nord- Amerikas vestkyst, men dens gode tilpasnings evne har ført til at den har blitt utsatt mange steder i Europa. I Norge ble de første utsetningene foretatt rundt 1908, men det var oppdrettsforsøkene på 1950- tallet som var mest fruktbare. Regnbueørreten har fått det norske navnet sitt fra det fiolettrosa båndet den har på siden. På ryggen og halen har den mørke flekker. Arten kan bli opptil 79 cm og 9,4 kg i Europa, men blir nesten doppelt så stor Nord- Amerika. Den finnes i stasjonære bestander i stillestående vann og i vandrende bestander i rennede vann. Arten stiller ikke så strenge krav til leveforholdene som laks og ørret, og finnes også i dammer og tjern som ikke har så rent vann. Føden består av insekter, krepsdyr og småfisk som f. eks. amerikansk ørekyte. Tidligere regnet man regnbueørreten som en art under den Atlantiske lakseslekten Salmo, men den regnes nå som en art i den pasifiske lakseslekten Oncorhynclus. Regnbueørreten finnes i hele landet. Regnbueørret er en fremmed fiskeart i Norge. Den tilhører slekten stillehavslakser, og har sin opprinnelige utbredelse knyttet til Stillehavet. Arten er introdusert i Norge, og har vært brukt både til utsetting og fiskeoppdrett. Det er generelt lite ønskelig å få etablering av fremmede fiskearter i norske vassdrag. Introduksjon av nye arter i et vassdrag vil normalt redusere forekomsten av en eller flere naturlig forekommende arter. Regnbueørretens valg av føde og oppholdsplasser er mye likt det en finner hos aure og laks. Dersom regnbueørret skulle etablere seg vil det derfor ventelig i størst grad gå på bekostning av disse artene. Regnbueørret formerer seg som oftest ikke i naturen hos oss, men det finnes flere eksempler på at den har etablert selvreproduserende bestander. Erfaringer fra Nord Amerika viser imidlertid at selv om regnbueørret har vært introdusert i et vassdrag uten å ha etablert selvreproduserende bestander, kan gjentatte utsettinger føre til at slik etablering skjer etter en tid. I De Store Sjøene i grenseområdene mellom Canada og USA etablerte regnbueørreten seg i 1970. Dette var først etter 100 år med utsettinger av regnbueørret i området. Enda mer urovekkende er det faktum at regnbueørret er bærer av lakseparasitten Gyrodactylus salaris . Lakseparasitten skader ikke norske innlandsfiskearter, men den er en av de alvorligste trusler mot våre laksebestander. Lakseparasitten trenger laks eller regnbueørret som vertsfisk for å overleve. I Oppland er Begnavassdraget smittet med lakseparasitten. I Gudbrandsdalslågens nedbørfelt har den vært registrert i oppdrettsanlegg som har hatt regnbueørret. Disse er nå sanert for smitten, men det påtreffes imidlertid nå og da regnbueørret i Lågen, og det kan derfor ikke utelukkes at lakseparasitten er tilstede også i Lågen og Mjøsa. Dette innebærer risiko for viderespredning med nedvandrende regnbueørret til laksebestanden i nedre deler av Glomma. Infiserte vassdrag representerer også en smittefare i forhold til andre vassdrag, ved at parasitten kan overføres med mennesker, for eksempel ved flytting av vann, båter eller fiskeutstyr. Jo mer regnbueørret det er i vassdragene, jo mer parasitter vil det kunne være i vassdragene, og jo større vil spredningsfaren være. Det er derfor et mål å få vassdragene fri for regnbueørret. Da vil innlandsvassdragene samtidig bli fri for lakseparasitten. Flytting av fisk mellom vassdrag representerer også en potensiell fare for overføring av nye sykdommer og parasitter. I tillatelser til utsetting av fisk og til oppdrett av fisk stilles det derfor vilkår om fra hvor fisk kan anskaffes. Det er lagt opp til at kryssing av hovedvannskiller med fisk skal unngås. Fisk som settes ut i natur eller oppdrettsanlegg skal dessuten være veterinærkontrollert. De som driver kultiveringsutsetting må bære store kostnader for å innrette seg etter de krav som stilles. Ved ulovlige utsettinger har en ingen styring med hvor fisk blir anskaffet. Slik virksomhet kan derfor bryte de smittebarierer som forsøkes etablert.

Anbefalte sluker for fiske etter regnbueørret:

Sølvkroken Spesial Classic, Spesial Vibra, Spesial Exclusive, Aura Classic, Aura Lillauren, Aura Storauren, Salamander Trout, Salamander Allround, Morild Trout, Jensen Minipirken, Jensen Pirken, Stingsilda....o.s.v. Jeg tror nok at når det kommer til ørretfiske så ser jeg ingen ende på hvor mange forskjellige agn Sølvkroken har i sitt repetoar. Og det kommer stadig flere slukserier fra min favorittprodusent. Nyheter som jeg tar i bruk i år er Vikingsild, Pirat og Jensen Seatrout.

I tillegg finnes det et hauetall av spinnere og wobblere, for oss som foretrekker kasting fremmfor fluefiske. Ikke negativt ment, for jeg fisker også med flue. Men jeg har liksom en forkjærlighet til fiske med sluk og spinner.

HOVEDMENY            TILBAKE TIL FISKEPLANSJEN            FISKELEKSIKON!