Todo's hobbyhjørne

LAUE!




Laue, løye, løve, prit.

Benfiskart i karpefamilien. Smal kropp, liten munn, litt underbitt.
Ryggen mørkt grønn- eller blåaktig, sidene og buken sølvhvite. I Norge i de sørøstlige landsdeler.
Agnfisk.Også kalt ferskvannsild.
En inntil 25 cm lang karpefisk i det sørøstlige Norge. Utbredt fra De britiske øyene i vest til Kaspihavet i øst, fra Russlands kyst i nord til Pyreneene og Alpene i sør. God matfisk, men brukes mest som agnfisk. Kan bli mer enn 10 år gammel.

Kjennetegn:

Slank fisk med underbitt og oppadrettet munn. Gattfinnens rot er lengre enn ryggfinnens. Med 46-63 skjell langs sidelinjen.

Størrelse:

Vanligvis 12-15 cm, sjelden 18-20 cm (40 g)

Lauen er en lyselskende overflatefisk og stimfisk, som især lever i ytre del av strandsonen i innsjøer eller langsomt rennende vann. Den skyr uklart vann og altfor tett vegetasjon. Den er ofte tallrik i oppdemmede innsjøer og vann. Om vinteren på dypere vann, i likhet med de øvrige karpefiskene.
Den lever av vannlopper, myggpupper og luftinsekter.
Gytingen finner sted i mai-juni, undertiden juli, på ganske grunt vann med hard bunn. Eggene, ca. 1500, gytes i 3-6 porsjoner. De kleber til grener eller stein og klekkes på ca. en uke. Yngelen lever av planktondyr. Veksten er langsom. Etter 1 år måler lauen 3-5 cm. Kjønnsmoden etter 3 år. Danner undertiden bastarder med andre karpefisk.

Laue er en relativt liten stimfisk (max. 25cm) som hos oss bare finnes i lavlandet på Østlandet. Den svømmer ofte nær overflaten og beiter zooplankton og insekter som ligger på overflaten.
Lauen er viktig føde for abbor, gjedde, gjørs og ørret. Den dør hurtig etter å være fanget. Brukes som agnfisk, og kan fiskes med flue. Kjøttet er tørt og fullt av bein. Hvor lauen er tallrik, blir skjellene undertiden brukt til fremstilling av perleessens (essence d'orient). De skinnende guaninkrystallene blir vasket ut av skjellene, og av 4-5000 fisk utvinnes 100 g essens, som brukes til å gi kunstige perler perlemorglans.
Enkelte steder brukes lauefangstene til grisefôr.

HOVEDMENY            TILBAKE TIL FISKEPLANSJEN            FISKELEKSIKON!