Horngjelen har en tynn, lang kropp med en munn hvor kjevene danner et langt nebb, og mange nåleformete tenner. Med litt fantasi kan horngjelen selv i sitt livs form minne om en avmagret kraftig underbitt sverdfisk. Finnene er velutviklet, og rygg- og gattfinne er plassert omtrent rett overfor hverandre.

I våre farvann kan den bare forveksles med makrellgjedda, men denne har masse småfinner bak rygg- og gattfinnene som makrell og opptrer bare tilfeldig langs norskekysten. Skjelettet til horngjelen er grønt på grunn av det ufarlige fargestoffet vivianitt. Dette gjør at horngjelen ikke blir spist så ofte, selv om det er en god matfisk.

Horngjelen ikke bare ser mager ut, den er mager også! I hvert fall gjelder dette kjøttet som er tørt men velsmakende. Koking anbefales, men den smaker også fortreffelig stekt.

Arten kan bli opptil 94 cm lang og 1,7 kilo. Vanlig lengde er 40 - 60 cm. Norsk sportsfiskerekord er 1,63 kilo. Den ankommer vår kyst litt før makrellen, og finnes om sommeren helt fra svenskegrensa og langs vestlandskysten. Sjelden nord for Trondheimsfjorden. Kjønnsmodnes når de er 2 - 4 år og 35 - 45 cm lange. Gytetiden er fra April til oktober, men med en topp i mai til august. Hunnen gyter antagelig flere ganger. På plasser nær kysten og på omlag 10 meters dyp. Eggene har heftetråder som fester dem til undervannsvegetasjon og flytende ting. Eggene klekkes etter 2 - 4 uker avhengig av temperatur. Yngelen lever som de voksne, i de frie vannmassene, og spiser stort sett fisk, blekksprut og pelagiske krepsdyr. Om våren og sommeren kan denne fisken by på et artig sportsfiske med både agnsild, sluk og flue.

Sølvkroken har noen sluker som jeg kan anbefale med god samvitighet. Det er Jensen Pirken, Stingsilda og Jensen Sild i fargene Sølv-Blå eller helt Sølv farget. Fra Elbe har jeg god erfaring med Sølvsilda, Møresilda og Inkoo. Passende vektklasse er fra 10 til 18 gram.