Felles for alle de seks artene av nålefiskfamilien i norske farvann, er at de har en lang tynn kropp med et utvendig panser av beinringer. Utbredelsen av nålefisk er spredt i fra Portugal til Island og Nord-Norge. Hos oss er den vanlig nordover til Trondheimsfjorden, og mer sparsom nordover til Troms.
Artene som finnes i våre farvann er : Stor kantnål, Liten kantnål, Tangsnelle, Stor havnål, Liten havnål og Krumsnutet havnål.
Nålefiskene er dårlige svømmere og er ikke i stand til å svømme seg ut av trøbbel. I stedet stoler de helt og fullt på sin evne til å kamuflere seg.
Gytingen forgår midtsommers ved at en hann og en hunn danner par. Hunnen fester opptil 1000 egg til hannens buk. Hannen mangler rugeposer, men eggene festes i et slimlag som strekker seg fra hannens hode og bakover til gattet. Her vil de være festet omlag 4 uker inntil de klekkes. I likhet med de andre nålefiskene mottar også eggene hos denne arten blod som inneholder oksygen og næringsstoffer fra hannen. Føden består av små krepsdyr, fiskelarver og noen bløtdyr.

Havnål hunnene kan nå en lengde på 61 cm, og hannen 40 cm. Denne arter har ikke samme evne som de andre til å skifte farge, og kan derfor bestemmes ut fra de karakteristiske lyse tverrbåndene langs kroppssidene. Kroppen er dekket av en tykk hud som skjuler beinstrukturen, og gir kroppen en jevn oval overflate. Regnbuehinnen er messinggul. Og den mangler bryst-, buk- og halefinne.
Denne nålefisken opptrer gjerne på dypere vann enn sine slektninger, og er påtruffet så dypt som 100 m. Er dog vanligst ved vår kyst i strandsonen grunnere enn 10 m. Om vinteren trekker den gjerne ned i varmere vann. Ofte kan den ses stående loddrett fritt i vannet med hodet opp, eller halen viklet rundt en stengel.