En vakker augustdag med vind fra øst,
solen skinte og jeg hadde fiskeløst.
Jeg tuslet til fjorden mens jeg trallet og sang,
nå skulle det spinnfiskes med stang ifra land.

På første kastet det en sjøørret bet,
med en Møre-Sild i gull den jobbet og slet.
Så kom den opp å viste seg frem,
målte 40 cm og veide sekshundre og femtifem.

Det neste kvarteret var sluken så godt som tom,
bare tre napp men opp var det ingen som kom.
Da med ett så jeg en storing som hoppet,
med sluken i munn fikk den hjertet mitt stoppet.

Jeg kjente den rev, ja den røsket i sena,
adrenalinet føyk opp men jeg holdt meg på bena.
Vi fightet om sluken ja hvem ville nå vinne?
Sena fòr ut men jeg lot snella få spinne.

Kampen varte, tjugefem minutter vi fightet slik,
ikke søren om jeg gir meg, ikke over mitt lik.
Så endelig viste den meg et tretthetstegn,
og jeg fikk kjørt den inn på en flat stein.

Jubelen sto høyt da seier'n var min,
laksen lå der så stor og så blank og fin.
Nitti centimeter var lengden den målte,
og vekta skrek error det var mer enn den tålte.

Så da ble fiskeutstyret pakket i en fei,
for en større vekt ventet hjemme på meg.
Da laksen dro vekta til sekstusen syvhundre og åtti,
var jeg stolt som en hane og så blid, så blid.

Copyright: Bjørn Eriksen/Todo Hardbottle