En regnbueørret jeg nå ville fange,
ja veien ble lang og kilometerne mange.
Da jeg reiste fra fjorden og havet så salt,
til det sydlige Sverige, ja helt til Vinnalt.

I skumringen vi stod der å rigget våre stenger,
det sitret i kroppen, kunne ikke vente lenger.
Jeg kastet med sluk og Kapt'n med flue,
så smalt det i stanga, ja den stod som en bue.

Og fisken var vild, ja den gav ikke opp,
10 lange minutter, en fight uten stopp.
Og vekten var fin, hele to komma sju,
ei sprek lita "dame", ja det var hu.

Den neste var mindre i lengde og vekt,
men av en komma ni står det også respekt.
Så kom den største, mitt personlige beste,
med en vekt over fire, gir den grunn til å feste.

Så helt på slutten en god nummer to,
fornøyd med dagen jeg trallet og lo.
For helt på tampen jeg fikk dagens siste,
tre komma en, og det var den vi spiste.

Nei denne turen vil jeg nok aldri glemme,
den gledet både meg, og hun som ventet hjemme.
Så da gikk turen hjem ganske fort,
og minnene fra Vinnalt legges aldri bort.

Copyright: Bjørn Eriksen/Todo Hardbottle