plukket steiner og shell fra sjø og strand.
Min kone tok bilde som hun fant så "tolle",
da jeg ofret min sluk for en kråkebolle.
Jeg knøt på en ny i fargen sølv og grønn,
hun smilte og sa med en stemme så skjønn:
-"du ofret din sluk, så nå gir jeg deg flaks",
og på tredje kastet det hugg på en laks.
Minuttene gikk, ja tiden ble lang,
da jeg jobbet og slet med snøre og stang.
Men laksen ble min da jeg fikk den opp,
og på bildet den viser sin lange kropp.
Den strakte seg ut sekstito centimeter,
det er like sant som at jeg Todo Hardbottle heter.
Og vekta da dere, den stoppet på tre komma ni,
på bildet ser dere meg så stolt og blid.