Dette diktet er skrevet i jeg-form, selv
om det forteller historien til min beste venn, Kaptein Rødskjegg.
Historien om Rødskjegg! Copyright: Bjørn Eriksen/Todo Hardbottle
Den første gang jeg i vesterled lå,
det var bror min og jeg, ja og faren vår og.
Vi seilte avsted i en gammel pram,
og i båten ble Skagern om til en dam.
Om fisken bet? Se det husker jeg ei,
for jobben med å øse, ja den fikk jeg.
Vel tiden flyr, bort i 30 år har det gått,
en tid fylt med fiske, og egen båt har jeg fått.
Jeg har jaktet på ørret i bekker og sjø,
og på havet har mang en storfisk fått blø.
Men nå har jeg endelig plassen min funnet,
to barn og en kone som mitt hjerte har vunnet.
Så på slutten av det forige år tusen,
forlot vi Gøteborg, tok med bikja og pusen.
Da slo vi oss ned ikke så langt i fra havet,
jeg ble bonde med dyr og min kone "fikk mave".
Så nå fisker jeg her langs kanalens bredder,
med flue og dupp jeg nå maten redder.
Og vel bor jeg i Sverige men en gang i året,
drar jeg til Nord-Norge som plaster på såret.
Da jages det konstant etter storvilt fra havet,
mens båten danser får bølgene meg til å rave.
Men selv når jeg er på fiske og hun ikke er her,
så er tankene mine alltid hos de jeg har kjær.